Marie Krøyer

Hun ble regnet som en av sin tids vakreste kvinner. Hennes skjønnhet, dannelse og sky natur tiltrakk seg menn som fluer til sukker. Marie Triepckes liv var et eventyr – og en tragedie.

AV ØYVIND NUSTAD

Helt siden Marie Triepcke var liten pike hadde hun ønsket å bli kunstmaler. 17 år gammel begynner hun på malerskole i København. Som kunststudent blir hun en dag invitert til atelieet til Danmarks mest omtalte maler: Peder S Krøyer. Hun faller pladask for den seksten år eldre kunstmaleren, som overser henne fullstendig.

SINNSYK MOR
Peder Severin Krøyer blir født i Stavanger, men moren er sinnsyk og Peder vokser opp hos pleieforeldre i København. Pleiefaren er zoolog og en dag blir unge Peder bedt om å tegne det han ser i farens mikroskop. Tegningene er så naturtro at de blir publisert, og Peder får privatundervisning i ”de skønne Kunster”. Det blir starten på en fantastisk karriere. I løpet av kort tid blir Peder S Krøyer regnet som en av de fremste kunstmalerne i Europa.

DEN STORE KJÆRLIGHETEN
Året er 1888 og Marie befinner seg i Paris. Hun er 22 år og hennes skjønnhet gjør henne omsvermet og ettertraktet. Hun får knapt gå i fred der hun rusler alene i vintertåken langs Seinen. Men hun slipper ingen mann inn på seg, for hun kan ikke glemme sin store kjærlighet. Det hun ikke vet, er at Peder S Krøyer heller ikke har glemt henne.

En desemberaften sitter hun på Café de la Régence sammen med to venninner og en norsk maler. Tilfeldig ser hun ut av viduet og får øye på Krøyer, som står og stirrer på henne. Hun klarer ikke å skjule gleden da Krøyer slår seg belevent ned ved bordet. Uken etter inviterer han henne på middag, og deretter på en endeløs rekke av konserter, teater og festligheter sammen med andre skandinaviske kunstnere. En kveld vil de inn på en liten restaurant på Boulevard des Batignolles, men denne er stengt av et bryllup. Men Krøyer får ordnet med et lite bord i et hjørne og spanderer husets beste vin på hele restauranten. Snart er de med på bryllupsfesten og Marie og Krøyer danser og ler inn i de små timer.

MANISKE TENDENSER
Bryllupsreisen går til romantiske Venzia, der de tilbringer utallige nattetimer i gondol gjennom de mørklagte kanalene. Men kort etter begynner idyllen å slå sprekker. Krøyer viser tendenser til at han har arvet sin mors sykdom; til tider er han ustoppelig i sitt krav til fest og moro, andre ganger kan han synke ned i tunge depresjoner. Gradvis slukner lyset i Maries øyne.

Lille, idylliske Skagen er samlingsstedet for tidens kunstere. Peder og Marie Krøyer slår seg ned her, og begge fordyper seg i malerkunsten. Krøyer er stormende forelsket i sin Marie og maler henne igjen og igjen. Sommeraften ved Skagen blir et av hans mest kjente verk, der Marie står ved stranden og stirrer melankolsk ut over det blå havet.

DEN ANDRE MANNEN
Hugo Alfvén er 28 år og allerede Sveriges mest berømte komponist. I november 1900 er han i København, der han på et museum får se maleriet av Marie, ...og han mister pusten.
– Det er den vakreste kvinnen jeg har sett i sitt liv! gisper Hugo. Journalisten Robert kan fortelle ham at hun er enda vakrere i virkeligheten. – Men henne kommer du aldri innpå, sier han. Der og da bestemmer Hugo seg for å finne kvinnen på maleriet.

To år senere er Maries illusjoner og krefter brukt opp. Hun sliter med hodepine, revmatisme og med kjærlighetslivet, og har reist til Sicilia for å hvile ut. Mens solen glitrer over middelhavet, sitter hun i sypressenes skygge utenfor Villa San Pietro i Taormina. Hun hører skritt i grusgangen; Hugo har funnet henne og Marie er et lett bytte. Hugo blir redningsplanken vekk fra Krøyers maniske og sinnsforvirrede liv.

ET DESPERAT FORSLAG
Men Peder S Krøyer klarer ikke å slippe sin store kjærlighet. Han trygler Marie om å bli hos ham, og ber henne invitere Hugo Alfvén til å bo hos dem i Skagen. Hans tanke er at Maries forelskelse vil brenne ut med tiden. Hugo, som heller ikke vil gi slipp på sin nye erobring, takker ja til den merkelige invitasjonen. Han flytter inn i gjestehuset og bruker Krøyers flygel til å komponere sin musikk.
Det går ikke som Krøyer hadde håpet. Noen måneder senere reiser Hugo og Marie til Italia for å skape seg et nytt liv sammen. Krøyer blir stadig sykere. I 1909 dør han, etter å ha malt sitt avskjedsbilde, et enormt maleri med alle de som har betydd noe i hans liv samlet rundt et St. Hansbål. Krøyer maler også inn Marie og Hugo. De står for seg selv i bakgrunnen ved en robåt, ...reiseklare.

TRAGEDIEN FORTSETTER
Livet med Hugo blir ikke lykkelig for Marie. For Hugo var hun bare nok en erobring: Gradvis går det opp for Marie at rekken før henne har vært lang, og at den heller ikke stopper ved henne. Hun flytter med Hugo til Sverige, men er fremmed både i landet og ekteskapet.
Slik det ofte er med vakre kvinner, har Marie også vanskelig for å skaffe seg gode venninner. Hun føler seg ensom. Maries far er død. Både moren og broren har slått hånden av henne etter at hun forlot mann og barn. Datteren Vibeke, som sto på pappa Krøyers side i konflikten, vil ikke snakke til henne. Nå svikter også Hugo. Han finner en ny kvinne og tar ut skilsmisse.

I 1932 er Marie tilbake i Skagen-huset for siste gang. Hun rusler gjennom de tomme rommene og hun legger blomster på Krøyers grav. Hennes drøm er å flytte tilbake hit og bo her de siste årene.
Men skjebnen vil det ikke slik. Hun får magekreft og blir innlagt på St. Eriks sykehus i Stockholm. Her ligger hun alene i smertehelvete og venter på døden. Marie skriver et siste brev til Hugo med
bønn om han vil komme å holde henne i hånden i hennes siste timer. Det tar Marie tyve dager å dø, og hun dør alene. Hugo kom aldri.