Stor-Eli

Kanskje frøs hun der hun sto og ventet, mens presten leste sitt fadervår. Og kanskje skuet hun forgjeves ut over folkehavet for å se om hennes mor og far orket å være med henne i denne hennes vanskeligste time.

Så trådte lensmannen frem og befalte henne å legge hodet på blokken. Det var den 9. desember 1744.

Eli Hansdatter begikk to feil. Hun gikk i høyet med Svend Nilsen, en husmann på Vestland. Men som så mange kvinner har erfart, er det ikke lurt å lytte til søte ord fra gifte menn. Det ble selvfølgelig barn av det.

Å få et barn utenfor ekteskap var på den tiden en tragedie og medførte gapestokk og offentlig skrifte i kirken. Antakelig ble Stor-Eli, som hun ble kalt, presset av Svend til å holde dette hemmelig. Derfor fødte hun alene en sen høstnatt i låven på en husmannsplass under Nordby. Og her gjorde hun feil nummer to.

Kort etter ble barnet funnet kvalt og nedgravd i høyet. Så ble det rettsak og Eli ble dømt til døden ved halshugging. Det skjedde på Stor-Eli haugen på Berg. Som skikken var, ble hodet hennes satt på stake til skrekk og advarsel.

Det må ha virket, for Våler i Østfold er i dag en fredelig bygd og et godt sted å bo. De som er oppvokst på Bergfeltet, sier de aldri ville vokst opp noe annet sted. De er stolte av sitt opphavssted og går med løftet hode. Og ingen kvinne har siden trodd på fagre løfter fra gifte menn.
Eller ...?